AKEFORENINGEN

Den eldste kjelken man kjenner til er fra 6500 bc og er funnet i en myr i Heinola i Finland.
Kjelker ble brukt av Egypterne under byggingen av pyramidene ca. 2500 bc.
Indianerene i Nord Amerika har brukt toboggan og kjelker er i bruk i Sibir, samt på Hawaii.
Kjelke, eller slede er brukt i Norge i lange tider og det er funnet kjelker i Oseberg utgravningen fra ca. 800 f.k.

Kjelker og sleder har vært i bruk i alle tider, men først på  midten av 1800 begynner ordet sport å dukke opp.
Wilse besriver i sine notater en konkuranse mellom to hestekarer som kan ha vært en av de første skildringer i Norge av en akekonkuranse i mer moderne tid.
I Europa har gruvearbeidere og bønder akt ned fjellsidene i mange århundrer og antakeligvis også konkurert. Dette er bedre kjent som Hornslitten.

Rodelen er dokumentert tilbake til 1550 i orådene rundt Zurich hvor Konrad von Gessner beskriver bønder som aker ned fjellsidene.
Gjennom 1600 – 1700 tallet er aking oftest omtalt  som en umoralsk handling og var til og med forbudt rundt 1710.
I 1744 hadde Christian den VII forbudt aking i Bergen og man kunne få en måneds tukthus, eller 5 riksdaler i bot for å bedrive aking.

I Canada finnes det over 500 toboggan baner
I Norge var det rundt 1850 en kunstig bane på Ladegaardsøien (Bygdø) og på Lindøya i Oslo.
Aking i Kristiania 1800 – 1890
Aking ble bedrevet av barn og unge.
Det ble akt på flere steder som blant annet Slottsbakken, som ble forbudt etter flere uhell og aking ble henvist til steder utenfor byen.
Det ble allikevel akt og det var vanlig å bli bøtlagt for aking innenfor bygrensen. 

Den 16 mars 1898 blir Holmenkollbanen åpnet.
Banetrassen går i en av de gamle akeløypene.
Holmenkollbanen bygger et hus for oppbevaring av kjelker og banen er den første som tar ansvar for sporten aking.
En billett til Holmekollen koster da 40 øre og et brød 10 øre, så det var dyrt å ake den gangen.

I 1899 samles noen ærverdige menn på Grand for å stifte Norsk Vinterturistforening. Denne legges dessverre ned noen år senere.
I 1904 blir Akebakkekomiteen blir oppnevnt med veidirektør Krag som formann.
Den 15 april 1905 Akeforeningen blir stiftet, foreningen hadde ca 30 medlemmer.

I perioden 1905 – 1921 var det mange konflikter mellom fastboende, skigåere og akere. Dette gjorde at det ikke ble avholdt akekonkuranser i korketrekkeren.
I 1922 avholdes den første konkurransen i Korketrekkeren.
Korken ble også brukt til billøp om sommeren i denne perioden.

Heftyebakken ble bygget i 1930 fra Frognerseteren til Svendstuen.
Bakken fikk navnet «Akevitten» grunnet høyt forbruk under byggeprosessen.
Banen var ikke særlig vellykket og ble lagt ned i 50 årene.
Betongsvingen som vi ser restene av i dag knyttet Korketrekkeren sammen med Heftyebakken. 

I 1950 føres all aking tilbake til korketrekkeren med start ved Heftyevillaen på Frognerseteren. Skiløpere og biler ble da henvist til andre adkomstveier.

Bobsleighbanen ble anlagt til OL i 1952.
Den gikk fra Sporten på Frognerseteren og ned til Heftyebakken ca 1500 meter lenger ned.
Bakken ble aldri brukt etter OL og men det ble jobbet mye med planer om en ny bane frem til moderne tid.

Vinteren 1910 ble gamle Frognerseterveien utbedret slik at kommunen kunne bruke sneplog og mange av trelemmene i svingenen ble byttet ut med jordvoller.
Dette ga en sikrere trassé og antall ulykker mellom hest, slede, bil og andre gikk drastisk ned.

Oslo Sporveier har tall på hvor mange kjelker de fraktet:
– I perioden 1908/09 ble det fraktet 38 740 kjelker.
– I perioden 1909/10 ble det fraktet 34 780 kjelker.
– I perioden 1910/11 ble det fraktet 42 883 kjelker.

I 1911 lå medlemmstallet i foreningen lå på 400 – 500 personer. For å øke antallet medlemmer arrangerte man «pølsefester» som ble en mangeårlig tradisjon. 

I 1919 var det blitt 900 medlemmer som alle betalte 2 kroner i kontingent hver.

Fra slutten av 1920 årene er det registrert en klar nedgang i antall akende.
Dette skyldes blant annet økt bruk av bil, og at mange akeveier ble bilveier, spesielt oppover Holmenkollen.  Aking tapte terreng for skøyter og skiidrett.

1936 det første NM avholdes.
1937 EM avholdes i Korken og Norge tok 5 av 9 medaljer. Det var da blitt forbud mot styreapparat kjelker som Norge var best med i den tiden. Banene Korken, Grefsen og Trondheim var treningsbaner.

Korken var åpen under hele 2 verdenskrig, men det var selvfølgelig liten aktivitet internasjonalt for akerne. 

1955 VM avholdes i korken den 5-6 februar, med 8 nasjoner, 30 000 tilskuere og Kronprins Olav som æresgjest. Tony Salvesen fra Norge blir Verdensmester. 

Akeforeningen sine medlemmer: 

– Rolf G. Strøm får 4 plass single.
– Mogens Kristensen får 14 plass single.
– Jan Axel Strøm får 19 plass single.

Foreningen var preget av flere dårlige vintre og lav ny rekruttering.
Mye ulykker utover bygdene på veier gjør at aking får et dårlig rykte.
AFO flytter inn i Grisehuset på Frognerseteren. 

Det finnes tre aktive klubber.
– Akeforeningen, HOL-IL og Trondheim.
– Det avholdes EM i naturbane aking i HOL i 1984.
Naturbane har tatt over med flere utøvere enn kunstbane og har på det meste 35-40 deltaker i konkuranser.
Våre kunstbane utøvere er få, men aktive.
Det er mye konkurranse aktivitet i Korken.
Mot slutten av 1980 tallet åpner Midstulia Akebane. 

OL Lillehammer er hovedfokus i denne perioden, hvor foreningen er sterkt representert.
Naturbane dør ut. 

Siden 2005 har vi hatt et aktivt junior team som trener flere ganger i uken og aker på Lillehammer og internasjonalt.

Når vintrene er gode med mye snø og kulde er det mye aktivitet og utleie har vist seg å være Akeforeningen sin viktigste rekruttering inn i kunstbane miljøet. Vi har åpent hele vinteren når det er snø nok til å ake i Korketrekkeren, og leier ut kjelker. Vi arrangerer også akeskole i OL Bakken og deltar i mange nasjonale og internasjonale sportslige arrangementer hele vinteren.